i løpet av de siste to tiårene har positiv psykologi-bevegelsen lyst opp psykologisk forskning med sin vitenskap om lykke, menneskelig potensial og blomstrende. Det hevder at psykologer ikke bare skal undersøke psykisk lidelse, men også hva som gjør livet verdt å leve.
Grunnleggeren av positiv psykologi, Martin Seligman, beskriver lykke som å oppleve hyppige positive følelser, som glede, spenning og tilfredshet, kombinert med dypere følelser av mening og hensikt. Det innebærer en positiv tankegang i nåtiden og en optimistisk utsikt for fremtiden. Det er viktig at lykkeeksperter har hevdet at lykke ikke er et stabilt, uforanderlig trekk, men noe fleksibelt som vi kan jobbe med og til slutt streve mot.
jeg har kjørt happiness workshops for de siste fire årene basert på bevis fra ovennevnte felt av psykologi. Verkstedene er morsomme, og jeg har fått et rykte som «Mrs Happy», men det siste jeg vil at noen skal tro er at jeg er glad hele tiden. Å streve for et lykkelig liv er en ting, men å streve for å være lykkelig hele tiden er urealistisk.
Nyere forskning indikerer at psykologisk fleksibilitet er nøkkelen til større lykke og velvære. For eksempel, å være åpen for følelsesmessige opplevelser og evnen til å tolerere perioder med ubehag, kan tillate oss å bevege oss mot en rikere, mer meningsfylt eksistens.
Studier har vist at måten vi reagerer på omstendighetene i våre liv, har større innflytelse på vår lykke enn hendelsene selv. Å oppleve stress, tristhet og angst på kort sikt betyr ikke at vi ikke kan være lykkelige på lang sikt.
To veier til lykke
Filosofisk sett er det to veier til å føle seg lykkelig, den hedonistiske og den eudaimoniske. Hedonister mener at for å leve et lykkelig liv må vi maksimere glede og unngå smerte. Denne oppfatningen handler om å tilfredsstille menneskelige lyster og ønsker, men det er ofte kortvarig.
i kontrast tar eudaimonic-tilnærmingen det lange visningen. Det hevder at vi skal leve autentisk og for det større gode. Vi bør forfølge mening og potensial gjennom vennlighet, rettferdighet, ærlighet og mot.
hvis vi ser lykke i hedonistisk forstand, må vi fortsette å oppsøke nye gleder og opplevelser for å «fylle opp» vår lykke. Vi vil også prøve å minimere ubehagelige og smertefulle følelser for å holde humøret høyt.
hvis vi tar den eudaimoniske tilnærmingen, streber vi imidlertid etter mening, ved å bruke våre styrker til å bidra til noe større enn oss selv. Dette kan innebære ubehagelige opplevelser og følelser til tider, men fører ofte til dypere nivåer av glede og tilfredshet. Så å lede et lykkelig liv handler ikke om å unngå vanskelige tider; det handler om å kunne reagere på motgang på en måte som gjør at du kan vokse fra opplevelsen.
Vokser fra motgang
Forskning viser at opplever motgang kan faktisk være bra for oss, avhengig av hvordan vi reagerer på det. Å tolerere nød kan gjøre oss mer motstandsdyktige og føre oss til å handle i våre liv, for eksempel å bytte jobb eller overvinne motgang.
i studier av mennesker som står overfor traumer, beskriver mange deres erfaring som en katalysator for dyp forandring og transformasjon, noe som fører til et fenomen kjent som «posttraumatisk vekst». Ofte når folk har møtt vanskeligheter, sykdom eller tap, beskriver de deres liv som lykkeligere og mer meningsfylt som et resultat.
I Motsetning til å føle seg lykkelig, som er en forbigående tilstand, fører et lykkeligere liv om individuell vekst gjennom å finne mening. Det handler om å akseptere vår menneskelighet med alle sine oppturer og nedturer, nyte de positive følelsene og utnytte smertefulle følelser for å nå vårt fulle potensial.